Parturin av varandi orku veksur í ES, men minkar í Norra

Øll ES-londini økja partin av varandi orku. Norra ger tað øvugta.

ES tvífaldaði partin av varandi orku úr 5,4 til 9 prosent av nýtsluni tey tíggju árini millum 1999 og 2009.

Øll 27 ES-londini uttan Malta øktu sín part av varandi orku í tíðarskeiðnum, vísa tøl, sum Eurostat legði fram í gjár í sambandi við varandi orku-vikuna hjá ES.

Øvugt í Norra

Norra økti harafturímóti sína nýtslu av fossilari orku munandi, og parturin av varandi orku fall úr 44,4 prosentum til 42,4 prosent í hesum tíðarskeiðnum, vísir talvan niðanfyri.

Total, in Mtoe (million tonnes of oil equivalent) 2009

Oil and petroleum products, %

Gas,%

Solid fuels, %

Nuclear energy, %

Renewable energy, %

1999

2009

1999

2009

1999

2009

1999

2009

1999

2009

EU27

1 702.4

39.2

36.6

22.4

24.5

18.3

15.7

14.2

13.6

5.4

9.0

Belgium

58.2

42.1

43.1

22.6

26.0

12.0

5.2

21.4

20.9

1.0

3.8

Bulgaria

17.6

24.8

25.0

14.7

12.3

35.5

36.4

22.3

22.5

3.6

6.2

Czech Republic

42.3

21.2

22.6

19.7

15.9

46.9

41.4

8.8

16.7

3.6

5.7

Denmark

19.4

46.4

40.3

22.2

20.2

22.8

20.7

-

-

8.1

16.7

Germany

326.6

39.6

34.7

21.1

23.4

23.6

21.9

12.8

10.7

2.4

8.5

Estonia

5.3

22.4

18.7

11.5

9.9

56.6

57.7

-

-

10.4

13.5

Ireland

14.9

58.6

51.8

21.8

28.8

17.8

14.5

-

-

1.6

4.3

Greece

30.6

58.2

55.5

4.5

9.7

31.8

27.5

-

-

5.3

6.1

Spain

130.2

53.5

48.4

11.3

24.0

16.6

8.1

12.9

10.5

5.1

9.3

France

262.7

36.0

33.7

13.4

14.6

6.1

4.3

39.9

40.2

6.5

7.5

Italy

168.6

53.0

42.3

32.2

37.9

6.8

7.6

-

-

5.7

9.5

Cyprus

2.8

97.1

95.7

-

-

0.9

0.5

-

-

2.0

3.5

Latvia

4.3

35.8

30.1

25.0

28.4

3.2

2.0

-

-

31.8

36.2

Lithuania

8.3

37.4

30.4

23.0

26.1

1.7

2.0

32.9

34.1

7.9

10.5

4.4

62.7

62.9

19.1

25.5

2.8

1.5

-

-

1.0

2.8

25.3

27.9

28.4

38.2

36.2

16.1

10.1

14.1

15.8

3.3

7.3

0.8

100.0

100.0

-

-

-

-

-

-

-

-

81.6

37.9

41.2

46.3

43.0

10.1

9.1

1.3

1.3

1.5

3.9

32.3

42.7

39.6

23.4

22.2

10.9

9.0

-

-

22.8

27.3

95.3

21.0

26.3

9.9

12.6

65.1

54.0

-

-

4.0

6.6

25.0

63.5

50.5

8.1

16.9

15.2

11.5

-

-

13.4

19.0

35.4

28.4

25.8

37.4

29.9

18.7

21.3

3.7

8.6

12.0

14.9

7.0

40.7

37.3

13.3

11.9

20.3

20.4

18.8

21.2

8.6

12.7

16.8

18.5

20.5

32.3

26.3

25.6

23.1

19.0

21.9

2.6

7.2

34.0

31.3

29.9

10.0

10.2

15.7

15.3

17.8

17.8

21.8

23.2

45.9

30.0

27.5

1.7

2.7

4.9

4.2

37.6

29.3

26.6

34.4

206.8

36.0

36.0

36.6

37.8

15.1

14.3

10.7

8.6

0.9

3.0

Norway

28.9

34.2

38.9

17.8

19.0

4.0

1.9

-

-

44.4

42.4

Switzerland

28.2

48.8

45.6

9.2

9.5

0.4

0.5

25.1

25.4

17.6

16.9

Croatia

8.7

56.2

50.0

27.4

27.5

2.6

5.8

-

-

11.3

10.9

Former Yug. Rep. of Macedonia

2.8

34.0

33.5

1.2

2.3

53.6

48.4

-

-

11.5

11.3

Turkey

100.0

41.7

31.0

14.9

28.9

28.2

30.2

-

-

15.0

9.9

Orkunýtsla og orkukeldur. Tøl frá Eurostat 11. apríl 2011.  

Verða grønari 

Samanlagt eru nú 57,9 prosent av orkunýtsluni í Norra olja og gass sambært tølunum frá Eurostat. Kortini er Norra framvegis nógv "grønari" enn flestu ES-londini.

Rákið í ES er kortini greitt: Fleiri lond økja sín part av varandi orku. Millum hesi er Svøríki, sum økir sín part úr 26,6 prosentum til 34,4 prosent í tíggjuáraskeiðnum. Sviar hava eina orkublanding við nógvari kjarnorku, men nýtslan av olju og gassi fellur munandi.

Danmark hevur tvífaldað sín part av varandi orku úr 8,1 til 16,7 prosent í tíðarskeiðnum. Eisini nýtslan hjá dønum av olju og gassi er fallin. Oljunýtslan í Norra er harafturímóti økt við nærum 5 prosentum til 38,9 prosent av nýtsluni. Sostatt eru norðmenn nær við at brúka meiri fossila orku enn varandi orku (vatnorku), skulu vit taka tølini hjá Eurostat fyri fult.

Oljan týdningarmesta keldan

Olja er framvegis týdningarmesta orkukeldan í teimum 27 ES-londunum og stendur fyri 37 prosentum av orkunýtsluni. Men hesin parturin er tó fallin tvey prosent í tíggjuáraskeiðnum 1999-2009.

Varandi orka stendur nú fyri 9 prosentum av nýtsluni, og parturin av gassi er øktur úr 22 prosentum til 24 prosent av nýtsluni. Kjarnorkan liggur støðugt á 14 prosentum.

Parturin av føstum brennievnum (koli, viðino.ø.) er fallin úr 18 til 16 prosent av nýtsluni.


Hjálp okkum at gera síðuna so góða sum gjørligt - send okkum hugskot ella viðmerking
Send viðmerking